- Heller norsk jobb enn null studielån

Studenter fra u-land får slettet det norske studielånet hvis de flytter tilbake til hjemlandet. Likevel blir fire av ti kvotestudenter boende her.

Foto: Elin Høyland
Foto: Elin Høyland

Kilde: dn.no

«De liker å være i den (vakker – natur) og de synes det er aller (god) når det er (fin – vær).»


I en gymsal på Blindern i sitter Uluk Osmonov (25) fra Kirgisistan og fyller inn ordene i riktig form. Siden han kom til Norge for halvannet år siden har han studert norsk frivillig ved siden av jusstudiene ved Universitetet i Oslo (UiO).

Masteroppgaven leveres i mai. Da er planen å se etter en jobb her, selv om det betyr at han må betale tilbake studielånet.

Blir boende
Osmonov er én av de 1100 personene som har kommet til Norge gjennom en kvoteordning for studenter fra utviklingsland. Målsetningen med ordningen er å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland, ved at de reiser tilbake når de har fullført utdannelsen.

Gulroten er gratis utdannelse: Studentene får slettet hele studielånet hvis de flytter hjem igjen etter studiene.

Med muligheter for jobb i Norge med norske lønninger er ikke alltid sletting av studielånet en stor nok gulrot. Tall DN har fått fra Lånekassen viser at fire av ti kvotestudenter fortsatt er bosatt i Norge ett år etter studiene. Nå skal ordningen evalueres.

– Fungerer sletting av studielån som incentiv?

– Evalueringen er satt i gang nettopp for å få bedre kunnskaper om blant annet denne problemstillingen. Dette spørsmålet må vi komme tilbake til når evalueringsrapporten foreligger, skriver avdelingsleder Lars Petter Flåtten i Kunnskapsdepartementet i en epost.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet samler konsulentselskapet Damvad inn data fra institusjonene som deltar i ordningen. Evalueringsrapporten legges frem i februar.

På linje med norske studenter får jusstudent Osmonov støtte fra Lånekassen til bo- og levekostnader, og sitter i utgangspunktet igjen med en gjeld på rundt 60.000 kroner per studieår – med mindre han reiser hjem igjen når mastergraden er levert om et halvt år.

– Det er spørsmål nummer én for meg akkurat nå: Hva skal jeg gjøre etterpå? Jeg kan lett få en jobb hjemme, men da blir det på et lokalt advokatkontor. Jeg studerer internasjonal jus og har lyst på internasjonal erfaring. Jeg har lyst til å se etter jobber i Norge, et annet sted i Europa eller USA, sier 25-åringen.

– Selv om du må betale tilbake studielånet?

– Ja, det er med i regnestykket, men internasjonal erfaring er viktigere for meg enn å slippe å betale studielån, sier han.


«Forsterker samarbeid»
De 1100 kvoteplassene fordeles utover en rekke norske læresteder. Universitetet i Oslo har flest, med 190 plasser øremerket studenter fra utviklingsland. I år er 37 nasjonaliteter representert. Så godt som alle er rekruttert via universitetets samarbeidsinstitusjoner i disse landene.

– Når vi rekrutterer studenter fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet blir det vinn-vinn, sier Jeanette da Silva som koordinerer kvoteprogrammet ved UiO.

Hun understreker at kvoteordningen har et todelt formål. I tillegg til «kapasitetsbygging» i utviklingslandene, skal ordningen også sikre internasjonalisering av norsk høyere utdannelse gjennom samarbeid med utenlandske universiteter.

– Når studentene reiser hjem igjen bidrar de til å bygge opp kunnskap i hjemlandet. Samtidig forsterker det samarbeidet med partnerinstitusjonen vår, sier da Silva.

UiO har ikke en oversikt over hvor kvotestudentene ender opp etterpå. Programkoordinatoren mener det er for snevert å bare se på Lånekassens tall over hvor mange som bor i Norge ett år etter utdannelsen.

– Man risikerer å ikke se det hele bildet. Flere av kvotestudentene tar videre utdannelse i Norge, og noen følger forskermuligheter. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke returnerer til hjemlandet over litt lengre tid. Vår erfaring er imidlertid at de fleste reiser hjem etter fullførte studier.


– Doktorstudenter har mer verdi

Institusjonene som har fått tildelt kvoteplasser velger selv hvilket nivå de skal være på: bachelor, master eller doktorgrad.

Ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås er alle de 39 kvoteplassene forbeholdt doktorstudenter fra samarbeidsinstitusjoner i kvotelandene.

– Både vi og samarbeidspartnerne har mest behov for ph.d.-kandidater. De er også nærere knyttet til samarbeidsuniversitetene våre, og dermed tilfører de mer verdi, sier Ruth Haug, prorektor for forskning ved UMB.

En undersøkelse Nifu gjorde tidligere i år viste at 75 prosent av de utenlandske doktorstudentene ved UMB forsvant ut av landet etter disputasen. Dette gjelder stipendiater både innenfor og utenfor kvoteordningen.

– Siden vi bare tar inn ph.d.-kandidater til kvoteplassene, har mange av disse allerede jobb ved universitetet i hjemlandet, og ser mulighetene sine der. De har ikke nødvendigvis en stor drøm om å bli i Norge, sier Haug.

Både Haug ved UMB og Jeanette da Silva ved UiO er positive til kvoteordningen.

– Studentene bidrar til et mangfoldig miljø, og kvoteordningen har betydd mye for internasjonalisering av de engelskspråklige masterprogrammene ved UiO, sier da Silva.
Del artikkelen